Kan teknologien erstatte mennesker?

Implementering av teknologi handler 20 % om teknologien og 80 % om mennesker og organisering. Digitalisering har blitt synonymt med rivende utvikling, kule løsninger og det vi skal leve av i fremtiden. Men det er også viktig at endringene er gjennomtenkte og godt designet slik at man ikke ender opp med å implementere teknologi for teknologiens skyld.  

Den menneskelige faktoren er den tydeligste fellesnevneren for offentlige virksomheters erfaringer med implementering av teknologi. Teknologien er der, teknologien virker, spørsmålet er om menneskene evner og lyster å ta den i bruk.  

Teknologi og menneske

Jobben min på Oslo universitetssykehus er i tolketjenesten. Vi jobber ikke så mye med roboter, men vi jobber veldig mye med teknologi. Vi jobber heller med bemanningsplanlegging, personaloppfølging og kompetanseheving enn med Google translate. Dette er ting vi kan gjøre veldig mye bedre ved hjelp av gode, digitale verktøy som gir oss oversikt og hjelper oss med å planlegge. Derfor har vi startet et spennende utviklingsprosjekt hvor OUS samarbeider med leverandøren Proweb om å lage fremtidens bookingsystem for tolkemarkedet. Vi har også implementert skjermtolking, med en sikker infrastruktur fra Norsk helsenett (NHN). Da bruker vi videokonferanseteknologi til å sørge for at tolken ikke sitter på bussen mellom Radiumhospitalet og Aker, eller Ahus og DPS Mortensrud, men at han i stedet kan tolke to konsultasjoner i løpet av en time fra et digitalt tolkestudio. De fleste tolker i landet bor i Oslo, men med skjermteknologi har helseforetakene i Førde like god tilgang på tolker som det Ahus og OUS hatt.  

I forbindelse med opplæring i bruk av det digitale utstyret ute på en avdeling i sykehuset, sa en ellers begeistret sykepleier at hun syns det virket bra å bruke videokonferanse, men at hun ikke ville være med i bildet, så da kunne hun heller bare skru av kameraet på skjermen når hun skulle bruke den. Da måtte jeg bemerke at ”ja, da har du på en måte en veldig, veldig dyr telefon”. For det er jo slik at når teknologien møter mennesket, kan noe helt annet oppstå enn det teknologer har sett for seg. 

Vår evne til å utnytte ny teknologi til fellesskapets beste, avhenger av at det offentlige er en kompetent bestiller av digitale tjenester. Det krever en koordinert innsats i offentlig sektor hvis teknologi skal gi økt tilgang til tjenester. Da må vi ha en grundig og god organisering og tjenesteutvikling.  

Implementering av teknologi har også en betydning for arbeidslivet, for digital innovasjon må ha et innhold og faktisk bety å skape noe, gjøre en jobb og tjene penger på det hver måned. Da må innholdet i tjenesten du leverer være viktigere enn prat om innovasjon, markedsføring og teknologi som løsningen på alt. Fag, innhold og bransjekunnskap må være viktigere enn innsalgspitchen til investoren – og faglig kompetanse må være viktigere enn relasjoner på LinkedIn. 

Digitale løsninger må være brukerstyrte, dvs. at vi må involvere sluttbrukerne (for min del pasienten, sykepleieren, pårørende og tolken) og vi må også få med oss ansatte i offentlig og privat sektor i utviklingen av tjenestene. 

Digitale løsninger er et verktøy som gjør oss i stand til å gjøre jobben bedre, yte bedre service og skape mer tilgjengelige og likeverdige tilbud. Derfor handler digitalisering handler mer om mennesker enn teknologi.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s