Innspillsmøte til ny nasjonal helse- og sykehusplan 20.6.2018. Innlegg fra Hanne Løfsnes, leder for Tolkesentralen ved OUS

Språk må ikke være en barriere for gode og likeverdige helsetjenester. Alt for få minoritetsspråklige tar ordet i forsamlinger som denne eller krever gode tolketjenester. Som ansvarlig for tolketjenesten ved Oslo universitetssykehus og en viktig støttefunksjon ved sykehuset, vil jeg derfor ta ordet på vegne av dem som mangler kunnskap om vårt helsevesen og helseinformasjonsforståelse («health litteracy») og derfor sjelden blir hørt.

Rundt 14 % av befolkningen har minoritetsbakgrunn, i Oslo er det over 30 %. Selv om mange raskt lærer seg godt norsk, er ikke alltid norskkunnskapene tilstrekkelige når man er bekymret for pårørendes helse eller blir alvorlig syk og skal forstå hvordan et komplisert behandlingsløp skal gjennomføres. Da blir honnørord som medbestemmelse og brukermedvirkning tomme for betydning fordi de er utenfor rekkevidde på grunn av manglende språkkunnskaper.  Ved OUS ble ca. 2 % av pasientkontaktene i 2017 gjennomført med tolk. Er det nok?

For å unngå at pårørende og ukvalifiserte personer skal bli brukt til å tolke, og for å unngå misforståelser som fører til lengre sykehusopphold og behandlingsløp, må en god tolketjeneste inngå som en integrert og helhetlig del av helsetjenesten. Det er det også god økonomi i, spesielt når man vet at uten kvalifisert tolk blir liggetiden for pasienter lengre og risiko for komplikasjoner og gjeninnleggelse øker. Behandlingstiden innenfor psykiatri og risikoen for fristbrudd ved akuttinnleggelser er også utsatt når man mangler en god tolketjeneste.

For distriktene betyr det at det må legges til rette for gode teknologiske løsninger for fjerntolking, dvs over telefon og skjerm eller videokonferanse. Det krever at man har apparatene på plass, som en god konferansetelefon på alle kontorer hvor det trengs, men også at man kan benytte skjermteknologi på pasientbehandlingsrom, enten det er over videokonferanseløsninger eller nettbrett. I tillegg trenger man infrastrukturen på plass, med god nettdekning og hastigheter som er tilstrekkelige for skjermtolking. På et sykehus som Ullevål er vi dessverre ikke der at wifi-dekning finnes i gamle bygg med tykke murer.

I tillegg må vi tenke på at språktjenester er mer enn tolk. Private og offentlige organisasjoner som DNB og Norges Bank men også andre det ville vært naturlig å sammenligne seg med for helsevesenet har egne, interne oversettertjenester som benytter seg av oversetterminner, databanker og moderne prosjektstyringsverktøy fra oversetterbransjen. Det har vi ikke i helsetjenesten. Vi taper både tid og penger på at dokumenter blir oversatt (og oversatt igjen) på avdelingsnivå, uten å kunne deles eller gjenbrukes, og uten at dokumentene blir tilpasset målgruppene før de blir oversatt.

Vi må heller ikke glemme at tolken er der for helsepersonell, mer enn for pasienten. Derfor må også tolketjenesten være gratis for pasienten og pårørende. Det er helsepersonell som må formidle informasjon til pasienten og som har behov for å forstå pasienten for å igangsette riktig behandling. For eksempel blir norske fødekvinner oppfordret til å skrive fødebrev til klinikken før fødselen, for at helsepersonell skal vite hva kvinnen ønsker under fødselen. For minoritetsspråklige kvinner er ikke denne informasjonsoverleveringen like viktig. Fødsel er jo så naturlig og alle skjønner «Push, you need to push».

Det er mye som må på plass for at tolketjenesten skal være helhetlig og integrert i helsetjenesten. Bestillingsrutinene må digitaliseres og integreres med elektronisk pasientjournal slik at man vet hvilke pasienter som trenger tolk og om det er bestilt tolk til neste konsultasjon. Bedre bruk av tolk i helsevesenet fordrer også bedre kompetanse blant helsepersonell om hvordan kommunisere ved hjelp av tolk (gjerne allerede under profesjonsstudiene), mer tilsyn med manglende bruk av tolk og bedre kompetanseheving blant tolker om utfordringene ved å tolke i helsevesenet.

Målet må være at tolkene blir en del av teamet rundt pasienten. Vi håper at man kan se til hva Tolkesentralen ved OUS har utrettet siden 2014 for å bruke kvalifiserte tolker og utvikle fagfeltet tolking i helsetjenesten og derfor ber vi om at opprettelsen av et nasjonalt kompetansesenter for tolking i helsevesenet får en egen plass i den nye nasjonale helse- og sykehusplanen. Det vil gi feltet en forsknings- og kunnskapsbasert tilnærming og vil være en god oppfølging på Nasjonal strategi for innvandreres helse som utløp i 2017.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s